Mutual Funds

Å spare i aksjefond har lenge vært en kilde til en god, passiv inntekt for mange. Den gjennomsnittlige årlige avkastningen på fond har ligget mellom 3 og 4 prosent høyere en såkalt risikofri rente (innskuddsrenter i banken er et eksempel). Men, ser vi på aksjeindeksen på børsen i dag, ser det egentlig ganske risikabelt ut. Blant de femti første fondene som listes, er det kun 10% av de som har gått i overskudd i første kvartal. Hva betyr egentlig dette for den som vurderer å starte med sparing i fond?

Ha langsiktige mål

Fondssparing er teoretisk sett mer risikofylt enn vanlig sparing i bank. For tiden er styringsrenten fra Norges bank, og dermed innskuddsrentene hos bankene, så lave at banksparing ikke anbefales lenger av ekspertene (unntaket kan være BSU for de som enda er unge nok). Du vil som regel ha mer igjen for å betale ned gjeld, enn å spare et overskudd. Likevel kan sparing i fond anbefales relativt trygt. Har du en lang nok horisont (tenk minst fem år, ikke måneder eller kvartaler), er sannsynligheten stor for at et fond vil gi langt bedre avkastning enn tradisjonell sparing. Dette avhenger også av hvilke fond du velger.

Slik tjenes pengene i aksjefond

Verdipapirfond har som regel mer enn 80% av kapitalen investert i en aksjeportefølje. Aksjemarkedet svinger hele tiden, men historiske data forteller at det som regel alltid går opp, så lenge horisonten er lang nok. Svinger markedet mye opp, eller fondet treffer rett med aksjeporteføljen, blir avkastningene store. Noen fond gjør det derfor bedre enn andre. Er du nybegynner bør du strengt tatt ikke investere i aksjefond uten å først forhøre deg med en ekspert. En typisk feil er å se på fondsindeksen på børsen, for deretter å velge ut det fondet som ser ut til å gå bra dette kvartalet. Du kan ha flaks å treffe rett, men en ekspert kjenner til historiske faktorer som du neppe er klar over. Det fondet som går bra denne måneden, kan godt ligge elendig til om vi ser på utviklingen til fondet de siste årene.

Reduser risikoen med kombinasjonsfond

Dersom du ønsker å ta en lavere risiko, kan du velge et såkalt kombinasjonsfond. Dette er et fond som sprer kapitalen på både aksjer og risikofrie renter. Potensialet for de største avkastningene minker, men risikoen minker den også. De fleste slike kombinasjonsfond lar deg selv bestemme hvilke av de to som skal prioriteres. Det er vanlig å ha en noe kortere horisont i denne typen fond (rundt 3 år), som et resultat av at avkastningen kan forventes med større sikkerhet, samtidig som den sannsynligvis blir noe lavere.

Private-EquityVelg rett fond

Det finnes hundrevis av fond å velge i, og sikkert minst like mange meninger om hvilke som er best. For de som mangler ekspertise, er det å starte med de historiske oversiktene et godt utgangspunkt. Vinnerne de siste årene, har sannsynligvis vært de flinkeste, selv om de også sikkert har hatt en porsjon flaks. Det er større sannsynlighet for at fondstaperne også er de minst dyktige. Velg ut et knippe av de beste, og studer de deretter litt mer nøye.

Faktorene du bør se på er hvilken risiko du er villig til å ta (aksjeandelen), hvor mye penger du kan satse, og også er villig til å tape i verste fall, hvilke kostnader som er forbundet med fondet (forvaltningshonorar), og hvilken tidshorisont du er komfortabel med. Les anbefalinger i tidsskrifter som DN, Finansavisen, Dine Penger og lignende. Ikke stol blindt på de som tilbyr fondssparing, men hør heller på anbefalingene fra uavhengige instanser. Det viktigste etter at du har bestemt deg, og kommet i gang med investeringen, er å ha is i magen og stole på at fondsforvalterne gjør jobben sin. Erfaringene tilsier at de fleste fond går som nevnt bedre enn de fleste andre investeringsmuligheter av samme art.